2012

Jeg er skikkelig flink til å blogge, jeg vet. Ikke skryt, da blir jeg bare innbilsk.
Det grenser til usunt innimellom, snakket faktisk med psykonauten om det senest idag. Hele den der greia med å se meg selv i et vesentlig annerledes lys enn jeg ser resten av verden i. Han mener at det bunner i tidligere erfaringer og opplevelser, men jeg syns bare han høres ut som en helt vanlig psykolog når han sier sånt, så da forteller jeg ham at han får holde seg til å skrive ned sånt, ikke belære meg med den slags utdatert psykoanalytisk viss-vass (sitat). Så da går han tilbake til å være psykonaut igjen, så jeg glemmer at han er fagpersonell og således fienden.
Det er godt han tjener godt, ellers hadde jeg hatt dårlig samvittighet.

Uansett. Ja. Jeg er flink til å blogge.

2012 er et relativt nytt år enda, og mine planer om å gjøre det enda bedre enn 2011 er fremdeles fullt realiserbare. Godspeed, Fremtids-Ronja!



Men vi får nå se på en mulig kombo der.

Jeg feiret det jeg er rimelig sikker på at var min første Valentines Day i år.
(Sorry til eventuellt ungdomskjærester eller andre forhenværende som jeg glemte nå, til mitt forsvar har jeg minimalt med hukommelse, det burde du vite om du har vært her)
Før var jeg cirka like romantisk som en McDonaldsburger, men etter at jeg møtte Mr. Draven? Vel, la oss bare si at innimellom blir selv jeg kvalm av meg selv.
Det er noe med overdreven bruk av kallenavn ala "lulle", "babycakes", "candypants", "mon cher", "hjertet mitt" og "babymin" som kan få selv den som ytrer ordene til å gulpe litt i munnen.

Men Valentines ble det i hvert fall. Jeg er ikke glad i blomster, i hvert fall ikke i bukett som dør uansett, og bamser og sjokolade er bare en fornærmelse av en klisjè. Så jeg fikk et pcspill i Lovecraft-stil. Huzzah!



Fem minutter etter start skvatt jeg og skrek særdeles jentete inn i Mr. Dravens venstre øre.
Selv overgikk jeg meg selv og bakte en kake. Den så slik ut, men smakte gudommelig.



Sjokolademousse ser altså ut som bæsj. Da vet vi det. Sånn til opplysning så er det en browniekake med vaniljekrem og sjokolademousse på. Fem minutter etter at bildet er tatt kollapset sjokolademoussen og fløt utover hele fatet. Gud jeg er flink.
Etter kaka fikk Mr. Draven gaven sin. Det var en stykk meg med rosa silkebånd på. Og ingenting annet. True story. Dere får ikke bilde, men det var det som skjedde. Seriøst.

Vi er forøvrig ekstremt romantiske i hverdagen også. Til og med i Wordfeud passer vi på å si de riktige tingene til hverandre.




Legg merke til hvem som leder btw.


Neidaså.




Idag fikk vi oppvaskmaskin. Eller, vi har hatt maskinen en stund, midt på kjøkkengulvet. Idag kom rørleggeren og koblet den til. Rørleggere begynner på jobb sju om morgenen. Jeg fikk dagens første timeavtale. Håper rørleggeren satte pris på mine rosa pysjbukser med sauer på. God helg fra meg liksom.
Så av rørleggeren har jeg fått en enklere hverdag.

Av meg selv har jeg fått en nakke og et par skuldre som kjennes ut som om jeg ikke trener men heller spiller pcspill. Point taken tenkte jeg og dro på Sats på onsdag.
Der bruker jeg tilsammen fem minutter i garderoben. To og et halvt på å knyte på meg trenigssko og låse inn tingene, og to og et halvt etter trening på å dra av meg treningssko, låse ut tingene og puste.
Andre bruker garderoben på Sats veldig annerledes. På onsdag tenkte jeg at det umulig kunne være så ille som jeg husket det.
Så kom jeg inn i garderoben, hvor det i tillegg til meg er to andre kvinner. Den ene er påkledd og sitter på en benk, den andre står i andre enden av rommet, er naken og gravid. De kjenner hverandre, og bruker garderoben som sosial arena.
Jeg havner midt i mellom, for der er jeg lengst unna begge to. Å være så langt unna som mulig er generelt viktig for meg.
Hun gravide syns det er så helt utrolig ikke kleint å være naken at hun ikke stresser med å kle på seg, og heller ikke føler at hun bør stå med beina samlet eller på annen måte være blyg. Så til skoknytingen og skapplasseringen min fikk jeg kjønnslepper og kulemage.
Hjertlig takk! Flaks at jeg er så innmari glad i å høre på samtaler om hvor viktig det er å bruke kroppen selv om den er innvadert av alienbabyer fremført av kjønnsleppe-damer da! Seriøst liksom, ta på deg en truse! Jeg kødder ikke, hun stod og lufttørka. Hva feiler det folk, jeg orker ikke.

Dessuten har jeg fremdeles vondt i nakken. Sats får vente til neste uke ass.

Her er Skrajj med siste rest av et bananskall i munnen. Hun er mye bedre enn nakne gravide damer.



Herregud, sorry, jeg er bare ikke noen people person. Kjønnslepper eller ikke.

Forøvrig kan jeg informere om at håret mitt nå går i hestehale, med unntak av en liten bit på venstre side og det nederst i nakken. Med det tempoet her så har jeg en sveis igjen ved pensjonsalder!
Se!



Jeg kan også informere om at jeg blir kvalm av å huske. Det fant jeg ut the hard way.


Nei.
Jeg skal lage meg litt mac & cheese og spiller litt Wordfeud jeg nå.





Live long and prosper!
Herregud nei, jeg bare tulla.

Mjau

Hei, dette er typen min. Han har sverd og er kul.



Neida herregud, jeg bare tulla, det er ikke det. Det bare virker sånn.
Den virkelige typen min har kastekniver og er mer gal enn kul. Litt sånn crazysexycool liksom. TLC, var det ikke? Herregud, jeg orker ikke.

Jeg har pynta til jul idag. Det ble ingen overveldende forskjell, og jeg trenger med guirlander (herregud, staving?) og glitter. Nille i morra tenker jeg!

Jeg har blitt filmstjerne da. Det føles, mye det samme som før jeg ble det egentlig. Eller, filmen er vel strengt tatt på klippebordet (hetert det det?) i disse dager, det er kanskje derfor det føles så likt enda. I og med at ingen har sett den liksom.



Filminnspilling er kaldt på føttene når det ikke er varmekabler. Det er derfor jeg ser så rar ut. Hvorfor Larsi ser rar ut vet jeg ikke, for han hadde tross alt sko på.
Vi er utydelige fordi det var dritmørkt der inne og så var det selvfølgelig ikke lov å bruke blitz under "tagning".
Hvorfor det ser ut som om vi er en meter høye vet jeg heller ikke.

Her får jeg se hvordan jeg ser ut på skjerm.



Det var åpenbart ikke noe å glise av.

Det blir fort litt langtekkelig å være "on location" (skal bare bruke faguttrykk jeg nå), så det er viktig å aktivisere seg.
Her har akkurat Ida oppdaget at en del av kameraet ser ut som en penis! Hun tok seg til magen og fikk en finurlig mine, for å si det sånn.



Pandaen var ikke med i denne filmen, han har sin egen og fikk derfor bare stå der i et hjørne og henge.
Larsi og Erik syntes litt synd på'n, så de bød ham på en spliff, litt petting og noen jukk.



Han ble glad!

Ja, nei, jeg vet ikke jeg altså.

Se hva jeg kan!



Igår var jeg på fest. Den var faktisk ikke hjemme hos meg, hvilket er ganske digg siden det da ikke er jeg som må rydde opp.
Det var ikke jeg som kasta opp, ikke jeg som ble fingra utenpå klærne og ikke jeg som fikk for meg at kebaben på Campino ikke er giftig. Okey da, det siste der var meg, men ikke de to første! Eheheh!
Det er sikkert derfor det går så treigt i meg idag. Altså fordi jeg er kebab-forgifta mener jeg. Spritfylla har ingenting med saken å gjøre, er ikke min skyld at jeg glemte å kjøpe rusbrus og blandevann. Jeg kan da ikke huske på alt heller.
Det er definitivt kebaben.

Den nye jobben har jeg nå hatt i en uke. Jeg savner Harley.

Her er jeg ikke på den nye jobben, for her er jeg jo i Bergen.



Men den nye jobben føles litt sånn. Meg og jævlig mye saltvann. Jeg kan jo ingenting som saltvann eller dets innboere. Så nå leser jeg om ting som mest av alt får meg til å føle at jeg er 15 år igjen og skal ha naturfagseksamen. Helt til jeg kom til ordet "proteinskummer". Da følte jeg brått ikke at jeg leste naturfag lenger. Ehe. Skal gi deg proteinskummer jeg vel. Bare at de er egentlig ikke sexy i det hele tatt.
Men jeg tør påstå at dummere mennesker enn meg der ute får til, så detta ska gå, som de sier. Jeg får si som min fantastiske Trine aka Pyretta Blaze sier; "Det er det jeg sier til meg selv når noe virker vanskelig; Tenk på hvor mange idioter der ute som har fått det til!".
Så jeg velger å ikke skrive noe om jobb nå mens jeg er noob, det stiller meg bare i et dårlig lys.

Nei, jeg orker ikke mer jeg altså.
Takk og god aften.

Sett inn tittel selv

Jeg har ikke dødd, jeg har bare flytta. Eller vent, "bare" er jug ass, for det var ingenting som følte som bare over den prosessen.
Tre etasjer og ingen heis, og hadde jeg ikke hatt Discostick og endel sterke kompiser hadde tinga mine og jeg stått på et gatehjørne og ventet på bedre tider.
Fy faen som jeg hater å flytte. Herregud i innerste uhellige, det er så jævlig.
De første nettene sov jeg jo typ fem minutter fordi jeg våknet anhvert sekund og bare "Hvor er jeg det lukter rart her og jeg vil hjem!!!!"
Utrolig ugunstig.

Nå begynner det derimot å bli litt mer hjemme-aktig.
Igår kveld var det rent koselig. (Det er mye mulig at det ikke går an å se noe på dette bildet, men jeg gambler på at skjermen min er litt mørk)


Vi så en film som var så skummel at Stefan måtte ha på lyset når vi skulle sove.
Jeg kødder ikke.

Resten av leiligheten begynner å bli hjemme-ish den også.
Det kommer ikke noen "Hjemme hos meg"-reportasje i denne omgang i hvert fall, selv om det hadde vært strategisk idag i og med at jeg akkurat har vaska.
Men dere kan vel tenke dere sånn cirka hvordan det er. Det er mye figurer, marsvin, tacky rosa greier, diverse man kan samle på, tusen spill, en million telys og noen konsoller. You know the deal, jeg er rimelig forutsigbar.

Nå bor vi altså ikke i kollektiv noe mer, men Marius bor et steinkast unna, så det går bra. Han kan høre meg om jeg åpner vinduet, just like old times liksom, og det er han sikkert kjempeglad for.
Så nå kan jeg gå naken på badet og i stua. Ja, sånn om det ikke plager meg med fire-fem kontordamer på andre siden med fritt innsyn da. Så det blir mest naken på soverom og bad uansett.

Uansett.

En annen en som også har flytta, er denne fargesterke kjekkasen.


Han heter Harley, er tre og et halvt år ung, elsker peanøtter og oppmerksomhet og kommuniserer helst med plystring.
Han har ikke flytta inn hos oss da, selv om det er nære på når han er skikkelig søt.
Han bor på jobben, og bruker dagene sine på å tvinne oss og alt av kunder rundt lillefingeren. Metaforisk sett altså, han har jo ikke fingre. Lillekloa da.
Han er dritkul. Sovner gjerne på armen mens du klør ham i bakhodet, men tar ikke en femmer for å klype av deg fingern om du klør på feil sted.
Dessuten har han lært seg et ganske høyfrekvent hyl som har potensiale til å bli brukt som en form for våpen. Herre vår skaper det er vondt å høre på.
Harley fungerer som en daglig reservemann, og samtidig en konstant påminnelse til hvorfor jeg ikke vil ha papegøye selv. Å vaske grønn bæsj fra overalt mister sjarmen sin overraskende fort.

Neidaså.




Utrolig smooth overgang, jeg vet.

Ja nei, så nå har jeg to minutter til jobb og utsikt over gågata. Ikke at det er noe å se der etter klokka fire, men i teorien altså.

(Nå kom jeg jo ikke på noen overgang i det hele tatt.)

Igår fikk jeg noe jeg aldri har fått før. Gode himmelfart, så mange fiffige ordspill på tunga! Men neida, jeg fikk noe så stilig som migrene.
Det var vondt det. Jeg vurderte helt seriøst å plukke ut øyet mitt med en teskje. Hvordan kan jeg forsikre meg om at jeg aldri aldri aldri får noe sånt igjen? Halp!

Jeg våknet, ble dausjuk, forvandlet lørdagen fra jobbelørdag til ligge i senga og skrike på Belsebub-lørdag, sovnet, våknet klokka fire og var så smått tilbake blant de levende.
Kunne ha sett sånn her ut da jeg gikk på badet da, bare at badet her ikke ser sånn ut, pluss at jeg ikke hadde stjålet den utrolig classye t-skjorta til Mr. Draven.



Jeg vil påpeke at frisøren min heter Hodepute og stort sett bare har drop in.
I know, I know.

Men noen ganger ordner Camilla håret mitt også. Hun kan du sikkert bestille time hos.



Nå kom Mr. Draven og bare "Hæh? Skriver du enda?", så jeg får vel ta et hint.

Men ja, jeg lever altså i høyeste velgående, vasker papegøyebæsj, spiller og skremmer kontordamer.
All is good!

Grabba

Jeg har akkurat lært et nytt ord; Grabba.
Jeg tror det betyr gratulerer.
De sa det akkurat nå på Fristet. Vi ser nemlig på Fristet her i huset, det er obligatorisk kvalitetstid for alle tre det nå.
Marius har vært på militær-greier idag, han elsker jo som nevnt våpen og sånt, og sitter i sofaen i kamuflasjedrakt og spiser toast aw we speak, jeg tuller ikke. Det ser litt surrealistisk ut. Jeg og Stefan har normale klær. Eller, jeg har jobbklær da.
Og så ser vi på Fristet. Som sagt, obligatorisk kvalitetstid.
Vi heier på Jenny. Preben er også kul, men Jenny er nummeret inntil sosiopat, og det liker vi.
Egentlig burde jeg vel ikke innrømme at jeg ser på sånt, jeg som er så intelligent som pappa sier, men jeg skal veie opp med å lese Kafka på senga etterpå.
Jeg har seriøst lest Kafka da, så ikke kom her og sleng ukultiverte kommentarer liksom.

Men ja, jeg skal nå altså prøve å inlemme ordet "grabba" i daglig-vokabularet ditt. Det går som regel alt for greit. Jeg begynner på tull, og så sniker det seg inn og før jeg vet ordet av det klarer jeg ikke å slutte.

Jeg fant forresten en utrolig bra artikkel da jeg ventet på time på sykehuset her for et par uker siden:




Eller det vil si, jeg vet ikke om den var bra eller ikke, for jeg rakk ikke å lese den før det var min tur. Dermed vet jeg heller ikke hvorfor gutter elsker tissen sin. Det er fortsatt et mysterium for meg.

Man skulle forresten kanskje tro at vi ikke gjør andre ting sammen her enn å se på dårlige reality show. Det hadde vært trist i så fall. Og ikke minst et ganske dårlig kollektiv.
Dessuten er det viktig å ha en hobby, og det er viktig å gjøre ting sammen som par også. Vi er flinke på alle punkter føler jeg.

Vi perler for eksempel sammen. Det er skikkelig oppbyggende for parforhold. Bedre enn forplay, seriøst.
Ikke minst så skaper man noe vakkert:



Tv-spill er faktisk også en god gruppeaktivitet.
Dessuten er det få ting som er så sexytime som en gutt som kan hjelpe til når du står fast i 16bit-helvetet.
Prrrr liksom!




Bortsett fra at Mr. Discostick alltid blir så furten når han blir filmet da.

Vi har også en annen hobby, den vi kanskje er enda mer glad i. Nemlig å drikke oss fulle. Nå hadde vi ikke gjort det på noen uker, rett og slett forsømt hobbyen vår litt. Så på lørdag så

NEI MEN I HELVETE VENT A! HVORFOR ER DET EN UKES PAUSE PÅ FRISTET?! HVA FAEN SKAL VI GJØRE I EN UKE NÅ DA? HVORFOR?!

Herregud, unnskyld, jeg vet ikke hvor det der kom ifra. Sorry.

Hvor var jeg.
Jo, på lørdag så samlet vi altså en gruppe mennesker som også trengte å pleie alkoholhobbyen sin litt. Vi klarte å ta igjen for de ukene vi hadde forsømt det føler jeg.
Det var så gøy at det faktisk ikke gjorde noe at det måtte litt vasking til på søndag. Linnsha prøvde å være flink og rydde etter oss andre frem til hun forsvant ut i utelivshelvete, men det hjalp ikke så mye, for det var ikke så fint på stuebordet på søndags morgen:



I tillegg er det lov med sigaretter inne når man bedriver alkoholhobbyen, for jeg har for meg at støynivået er ille nok om vi ikke skal gå ut og inn i tillegg. Nei seriøst, der løy jeg så dårlig at jeg ikke trodde på det selv engang. Jeg hater å måtte røyke ute når jeg drikker. Ille nok at det er sånn på utesteder, sånn at jeg må forholde meg til lukta av folks parfymer og kroppsfunksjoner istedet, men når jeg selv kan velge; ja takk røyking inne!
Det er så digg at jeg ikke angrer dagen etter heller, når jeg må plukke våte sneiper fra vasken på badet (seriøst, hvordan?) og diverse andre kreative steder.

Det må altså litt vasking til etter en sånn kveld.
Denne gangen måtte det faktisk vaskes bak fryseren også, kunne Camilla informere om via ukeplanen vår:



Det stod visst der at det kunne vente til onsdag, men vi tok det på søndag vi.

Nei, nå altså.

I kollektiv er det kleint å gå naken til badet om morran.
Derfor tar jeg ofte bare på meg det jeg finner på soveromsgulvet. Ikke håndklær som er litt stive da, de bør man helst ikke ha på seg.
En dag var det denne jeg hadde tatt på meg. Det er nok ikke min t-skjorte. Sveisen derimot er helt min egen kreasjon.



Så vet vi det.

Nei, nå skal jeg gå og gjøre noe ganske annet.

Bare sånn siden jeg bryr meg om leserne mine (ellers får jeg vel slemme kommentarer sånn som storbloggerne!), og fordi jeg faktisk kan gjøre andre ting enn å tulle:
Det som skjedde på kjærstefronten er at vi fant ut at vi heller skulle være venner enn kjærester. Altså jeg og han forige, Discostick har valget mellom å være kjæresten min eller å dø. (Det var forøvrig ikke tull det heller.)
Det var det lureste vi kunne ha gjort. Nå er vi kompiser, han er sammen med ei kul dame med rødt hår og får leve sånn som han vil, og det samme får jeg. Ja altså, ikke rødhårede damer da. Eller jeg får vel det også om jeg absolutt vil.
In all seriousness; vi hadde mange kjempefine år sammen, og ingen av dem eller opplevelsene vi delte er ugyldiggjort eller borte eller glemt. Jeg har ikke et vondt ord å si om H. eller årene vi var sammen, og vi har begge helt ro med alt som har skjedd.
2011 er året for å være ærlig mot seg selv. Start living today!

Det var forøvrig nok seriøst for lang tid fremover.
Her, se på en liten tjukkas fra jobben istedet!

Fresh starts

Jeg er ikke nødvendigvis så stor fan av fresh starts, men noen gange er de til det bedre for alle parter.
Så her er jeg. Enkelt og greit. Jeg skipper hele introduksjonen og oppdateringen, spør og du får svar er bedre.

Såeh ja.

Det er lørdag.
Jeg har ikke fri, men i motsetning til Mr. Draven så begynte jeg ikke klokka ni, jeg begynner litt senere. Men hjernen mente at det var på tide å stå opp da flyalarmen skrek klokka åtte, så nå sitter jeg her og bare nyter det faktum at det endelig er internet her igjen. Og TV-signaler liksom, det var det noen måneder siden sist jeg hadde.

Jeg er rimelig sikker på at jeg er hjemme alene. Jeg tror nemlig ikke Marius kom hjem i natt. Dun dun dun! Det mangler et par sko mente Draven, godt at gutta har oversikt på hverandre. Jeg håper det er en damehistorie og at den er positiv.
Marius er forresten kompisen min, han ene jeg bor med. Han er dødskul, og tusen ganger bedre enn meg i Guitar Hero. Marius liker våpen,og en gang trodde jeg han hadde et maskingevær på rommet. Det var ikke ekte.

Mr. Draven er kjæresten min. Han bor også her. Litt usikker på om vi er samboere per definisjon, eller om vi mer er room mates.
Han heter egentlig Stefan, men kan stort sett velge mellom Mr. Draven, baby, skatten min, babycakes eller disco stick. Han foretrekker Mr. Draven eller baby, mens jeg liker disco stick best.
Inni hodet hans er det stort sett tv-spill, drap og rosa sukkerspinn. Jeg er rimelig sikker på at han på et eller annet tidspunkt kom seilende hit fra en annen planet.
Han er en av de guttene som tapper i badevann til deg, syns at menn går for lite i dress og hatt, og som helt genuint mener at barn er det kuleste i verden.
Du vet, en sånn som jenter her overbeviste om at er utdødde. Det trodde jeg også, og jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at han ikke tuller.

Nå hadde det passet med et klissete kjærstebilde, så her er et av meg, Mr. Draven og Nicky i stedet. Det er egentlig mer enn klissete nok det, innimellom har folk lurt på om vi er kjærster alle tre.



Mr. Draven er stort sett på skolen eller på jobben, og jeg er stort sett på jobben eller på cafè. Vi går hjem på kvelden og spiser mat og sover sammen. Mamma sier at det er best sånn, for da rekker vi ikke å bli uvenner.
Okey, det hørtes ille ut. Riktig så galt er det ikke, for innimellom er han faktisk med på cafè, eller så kan vi besøke hverandre på jobb. Og så er det jo alltid søndager. Da sover vi i hundre år, spiser egg og bacon og er limt oppå hverandre hele dagen.
Eller er faktisk overraskende hvor mye kliss det blir plass til i hverdagen også, bare spør venninnene mine, de spyr litt i munnen av oss.

Men ja, apropos jobb så skal jeg dit idag også, pluss at jeg tenkte jeg skulle handle først. Det er lørdag, hvilket betyr at jeg skal ha smågodt og brus! Ikke det at jeg er verdens flinkeste ellers i uka eller, men på lørdager er det i hvert fall lov.
Jeg har fantasert om svarte krokodiller, rosa skumputer og hodeskaller i flere dager nå!

Jeg burde rydde litt her også, det begynner å bli litt rotete her.



Ganske rart hvor fort det blir rotete, det skal være sånn her under der et sted.




Takk.